Botaniske steder i Norge

Eidsvoll kommune

Akershus fylke

Kilde= Norsk botanisk forening BLYTTIA

Ekskursjoner 2004

15. august: inventeringstur til nordre Feiring (Eidsvoll)

Torbjørn H. Kornstad fra Ringsaker kom med buss og ble

plukket opp langs rv 33, ellers møtte ingen andre enn Ole

Vollaug og turleder fram til denne inventeringsturen til

nordspissen av Akershus.

Første målet var å inventere ei lita eng, Huslykkja,

330 m o.h. øst for Oppegård. – Huslykkja tilhører garden

Sø-Skreien nærmere Mjøsa, og var utslått fram til ca.

1945. Nå beites den av sauer som går i skogen. (Opplysninger

fra Terje Wangen, Feiring.) Langs vegen (mot

Norddalen) dit passerte vi både kalkholdige kilder og

relativt skyggefulle kalkbergvegger. Det ble registrert blant

annet kalkmose Cratoneuron filicinum, kalkkildemose

Philonotis calcarea, bekkeveronika Veronica beccabunga

og trollurt Circaea alpina; under kalkveggen kalktelg

Gymnocarpium robertianum og krattfiol Viola mirabilis;

og ellers kantkonvall Polygonatum odoratum og

kalksvartburkne Asplenium trichomanes ssp. quadrivalens.

På den gamle enga, ca. 2 daa stor, som hadde feltspatrik

syenitt i dagen, ble det ialt registrert 78 arter av

høgere planter, hvorav kan nevnes smalkjempe Plantago

lanceolata, dunkjempe P. media, gjeldkarve Pimpinella

saxifraga, bergskrinneblom Arabis hirsuta var. hirsuta,

småbergknapp Sedum annuum, engnellik Dianthus deltoides,

piggstarr Carex muricata ssp. muricata, fjellrapp

Poa alpina.

Neste inventeringsmål var den gamle enga i Fallet

(515 m o.h.). – Fallet og andre små bruk i Nord-Feiring

ble kjøpt opp som gruveplasser av Carsten Anker i 1794,

før han startet Feiring Jernverk. Jernverket gikk konkurs

og drifta opphørte (1818), og det hele ble overtatt av en

britisk kreditor, men fra 1841 ble Fallet og de andre gruveplassene

igjen sjøleide småbruk. Fra bare ett da dyrket

mark da den første sjøleide brukeren overtok Fallet, kunne

bruket på 32 daa i 1875 livnære 6 personer, 1 hest, 6 kyr

og 10 sauer. Fallet ble brukt til slåtteland fram til 1969, da

ca. 20 daa. (Opplysninger fra Feiring Bygdebok, bind

IV.) Nå beites det av sauer som går i skogen, men det

kommer stadig nye grantrær ute i den gamle enga. Turleder

hadde glømt igjen matpakka i Bobla og fikk litt ekstra

trim i det fine været, ikke minst fordi turstien gjennom

tunet i Sandvikbekken, ved parkeringsplassen, som også

er den gamle gruvevegen, ble lagt utenom eiendommen

da det var eierskifte nylig, og bruket gikk over fra å

være gard med kyr til hesteeiendom. Den yngre garde

foretok imens det meste av inventeringen. 61 arter av

høgere planter ble registrert, hvorav kan nevnes smalkjempe,

storblåfjør Polygala vulgaris, vill-lin Linum catharticum,

harerug Bistorta vivipara, engnellik, hjertegras

Briza media, hengeaks Melica nutans og hårstarr Carex

capillaris.

Tida gikk fort, og Torbjørn skulle rekke toget på Eidsvoll

stasjon, men vi ville gjerne ha med oss utsikten fra Skreikampen

i det fine været. I stien mellom Fallet og Skreikampen,

ca. 600 m o.h., registrerte vi i stor fart knegras

NORSK BOTANISK FORENING

Blyttia 63(2), 2005 99

Danthonia procumbens, nær dens nåværende kjente

nordgrense på Østlandet. På toppområdet merket vi oss

spesielt de fine mattene av mjølbær Arctostaphylos uvaursi.

Vi tok oss også tid til å gå ned i den NØ-vendte kløfta

på toppen (680 m o.h.), med ganske sped gammel granskog.

Her er godt med lys og høg luftfuktighet, og på

nordvendt bergvegg vokser skogåmemose Gymnomitrion

obtusum. På granlæger ble observert svartsonekjuke

Phellinus nigrolimitatus, hyllekjuke P. viticola og duftskinn

Cystostereum murraii, og ved basis av ei tørrgran

tjærekjuke Ischnoderma benzoinumPå ei gammel bjørk

litt høgere opp ble observert glattvrenge Nephroma bellum

og stiftfiltlav Parmeliella triptophylla.

Turen ned igjen gikk raskt, og vi nådde Eidsvoll stasjon

ti sekunder før toget gikk.

Kåre Homble